Lenge trodde man at Kirkeby-bygningen på Borgarsyssel museum var en av Østfolds eldste bevarte trebygninger. Museet har hittil basert sin datering på blant annet gårdarkivet til Kirkeby, men ønsket å foreta en mer dyptgående dateringsanalyse. Resultatet av en slik analyse foreligger nå, og den viser overraskende resultater.
Utgangspunktet for undersøkelsen var å vurdere bygningens alder, basert på en dendrokronologisk analyse samt en bygningshistorisk vurdering. Til den dendrokronologiske (årringanalyse av tømmeret) undersøkelsen ble det blant annet tatt ut prøver av tømmeret fra alle omfarene (omfar = ett lag tømmerstokker). Analysen av prøvene viser at tømmeret er felt i to ulike tidsrom, henholdsvis 1698-1699 og 1775-1776.
Det tyder med andre ord på at det er foretatt en påbygning rundt 77 år etter at første bygning ble satt opp. Dette underbygges også av den bygningshistoriske vurderingen. Det er i seg selv ikke et overraskende resultat da vi vet at det ofte ble foretatt utvidelser av bygninger for eksempel når gårdene etter hvert huset flere mennesker. Men det overraskende med undersøkelsen er at bygningens eldste del er 2. etasje! Det vil si at man har valgt å utvide bygningen med en ekstra etasje, men denne er ikke satt ovenpå «gamlestua» – noe vi kanskje ville synes var mest logisk. Man har i stedet valgt å plukke ned «gamlestua», stokk for stokk, for deretter å sette den opp igjen ovenpå den nye bygningen.
I konklusjonen på undersøkelsen utført av NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning) heter det at «gamlestua» trolig er bygget sommeren 1699. Sommeren 1776 ble en ny 1.etasje satt opp, samtidig som bygningen ble gjort om til svalgangsbygning.
Andre bygningshistoriske elementer som har vært interessante å få fram ved denne undersøkelsen er rankedekoren på planken mellom den tømrede deleveggen i 2.etasje. Den kan sammenlignes med Helgerudbygningen (Lier bygdetun) som har rankedekor fra slutten av 1600-tallet.
Noe mer spesielt er de mange «tannstikkene» som er slått inn i gavlveggen i 2.etasje. Disse finnes ikke i 1.etasje. Det vites ikke sikkert hvorfor dette ble gjort, men en teori er at man trodde det lindret tannpine. Skikken har vært brukt i flere hundre år (de er også funnet i loft fra middelalderen), men i bygninger etter 1700 ser det ikke ut til å forekomme. Vi finner heller ikke «tannstikkere» i 1.etasje på Kirkeby-bygningen.
Det vises også saltutslag på veggstokkene nær bjelkelaget i kammeret i 1.etasje. Dette tyder på at det kan ha stått f.eks. tønner med saltet kjøtt i svalgangen over. Novhodenes (enden på stokken) utforming er ofte et viktig element i en bygningshistorisk vurdering. På Kirkeby-bygningen ser det ut til at det er 4-kantede novhoder i begge etasjene. Dette understøtter dermed ikke dateringen, da disse ikke er påvist i 1600-årene men var på mote i perioden 1750-1820. Imidlertid ble det funnet ett novhode som hadde 6-kantet utforming (var på mote i perioden 1650-ca.1750), og det kan derfor tyde på at de aller fleste novhodene ble hugget om på «gamlestua» da den nye bygningen ble tilføyd.
De nye opplysningene om Kirkeby-bygningen på Borgarsyssel Museum gir oss interessant kunnskap om gårdens bygningshistorie. Nå gjenstår det å se hvordan disse opplysningene stemmer overens med gårdshistorien til Kirkeby.
Tekst: Randa Arntzen
